Oslo kommune

På slutten av 1800-tallet ble det bygget i stor skala i Kristiania. Store leiegårder ble reist med rekordfart, og med like stor hastighet økte tomteprisene. Boligbyggingen sto private entreprenører for. Boligbyggingen hadde ingen sosial profil, og kommunens rolle på tomtemarkedet var begrenset til å finne ledig og prismessig gunstig grunn til offentlige anlegg og bygg.

Dette var bakgrunnen for at Theodor Gallus rettet øynene mot teglverket på Bislett. Han konkluderte raskt med at den leirholdige jorda på Bislett ikke egnet som byggegrunn for boliger. Kommunen kunne derfor regne med å få kjøpe eiendommen nokså billig.

I ekstraordinær generalforsamling for Bislet Teglverk den 15. januar 1898 vedtok forsamlingen å selge til kommunen for 500 000 kroner. Det utgjorde en kvadratmeterpris på omlag åtte kroner, noe som var svært billig, fordi tomtene ellers i strøket gikk normalt for det tredoble.

For å klargjøre tomten til bruk for lekeplass, var det nødvendig å fylle igjen store arealer etter teglverkets utgravninger. Dette arbeidet ser ut til å ha pågått helt fram til 1907, men da ble største parten av arealet overlatt til organsiert idrettsvirksomhet.