 |
MiRA Ressurssenter
for innvandrer- og flyktningkvinner er en
interesseorganisasjon for kvinner med bakgrunn
eller tilknytning til andre land enn Norge,
spesielt fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og
Øst-Europa. Det ble opprettet i 1989
med Fakhra Salimi som daglig leder. Arkivene
finnes nå i Byarkivet.
Av Otto Akos Meijer
Forløperen til senteret var Foreign
Women’s Group (FWG), som Salimi var
med å danne i 1979 etter at hun kom
som student fra Pakistan til Norge. FWG var
først mest en sosial klubb, men kvinner
med ikke-vestlig bakgrunn følte diskrimineringen
i det norske samfunnet på kroppen. Kvinner
kunne bli diskriminert på arbeidsplassen
på grunn av hudfarge eller bruk av klesdrakter,
som hodeplagg. Og høyt utdannede kvinner
opplevde at de fikk jobbe som vaskekoner og
pleieassistenter.
|
FWG jobbet særlig med minoritetskvinners juridiske
status og en rekke utvisningssaker de første
åra. Kvinner som hadde vært under tre
år i Norge, kunne bli utvist fra landet om
de ønsket å skille seg. Ekteskapet
definerte deres juridiske status.
MiRA-Senteret er partipolitisk uavhengig og
har ingen tilknytning til noen religiøse
grupper. Senteret skal være et kompetanse-
og ressurssenter i innvandrerkvinnespørsmål,
arbeide for å styrke rettssikkerhet og
selvorganisering blant innvandrerkvinner og
arbeide for reell likestilling og mot rasisme
i det norske samfunnet. Gjennom rådgivning,
informasjons- og kursvirksomhet skal det medvirke
til økt kunnskap om og forståelse
i det norske samfunn for innvandrerkvinners
situasjon og rolle i det nye landet. De vil
synes og bli sett – mira er å se
på spansk. |
 |
MiRA-Senteret har kontakt med et stort nettverk
av personer og organisasjoner fra hele verden som
arbeider med innvandrer- og flyktningspørsmål.
Arkivmaterialet vi har fått avlevert hittil
utgjør 0,4 hyllemeter og består av
egenpubliserte tidsskrifter, temahefter, rapporter
og bøker samt videogrammer og diverse informasjonstrykksaker
og plakater. Mer arkivmateriale, bl.a. korrespondanse,
forventes avlevert senere.
|
