Byarkivet har mange kilder som
gir opplysninger om personer som har bodd i Kristiania/Oslo
og Aker, særlig for perioden 1900 til 1940. Hvis du
skal søke etter opplysninger om en bestemt person må
du vite vedkommendes navn, og - hvis navnet er vanlig
- må du også ha noen andre opplysninger, så som omtrentlig
alder, yrke, ektefelles navn eller lignende, slik at
du kan eliminere andre med samme navn.
De fleste personopplysninger
er klausulert - det betyr: sperret for innsyn uten særlig
tillatelse - i seksti år. Noen opplysninger, så som
fødselsdato og adresse, er derimot åpne. De viktigste
typene personopplysninger du kan søke etter står i teksten
under. Ved å klikke på linkene til høyre
vil du komme til ønsket sted i teksten. Hvis
du søker etter andre opplysninger kan du se på faktasidene,
hvor det står opplysninger om de enkelte kildetypene,
spørre i publikumsekspedisjonen eller pr. brev/e-post
om vi har kilder som kan gi denne informasjonen.
Adresse
Hovedpersonene i alle husstander
pluss en del hjemmeboende voksne sønner og døtre
står normalt oppført i adressebøkene.
Det er vanlig å bruke disse som registre til folketellingene.
Opplysningene i en adressebok er før 1945 normalt
tatt opp høsten i forveien, slik at hvis man
søker etter en person i en folketelling et år,
og tellingen ble tatt opp om høsten, må
man bruke neste års adressebok som register.
Opplysninger om hvem som eier en eiendom står
i adressebøkene fra og med 1879. Er eiendommen
bebygd, vil opplysninger også stå i folketellingene
fra og med 1907.
I folketellingene fra og med 1905 står det også
opplysninger om hvor man bodde ved forrige telling og
- hvis man hadde flyttet siden denne - når man
flyttet til nåværende adresse og hvorfra.
Fra og med 1960 er ligningsprotokollene ordnet etter
fødselsdato, og disse inneholder også innførsel
av hvilken adresse vedkommende var registrert på.
Eldre ligningsprotokoller er derimot ordnet etter adresse,
og gir derfor ingen hjelp.
Fattigvesenet
holdt hjemstavnsforhør over personer som mottok
hjelp fra dem. Disse forhørene gir normalt detaljerte
opplysninger om hvor den enkelte klient har bodd fra
konfirmasjonsalder og til forhøret finner sted.
Fødselsdato
Opplysninger om personers fødselsdato
finner du lettest i folketellingene.
For å finne en person i folketellingene må
du vite vedkommendes adresse. Fødselsdato finnes
også i ligningsprotokoller fra og med 1931. Men
da disse er ordnet etter adresse fram til 1959, vil
det i de fleste tilfellene være mye lettere å
bruke folketellingene.
I helserådets protokoller over anmeldte dødsfall
står det også ofte fødselsdato, særlig
etter ca. 1920. Tidligere står som regel bare
alder.
Fødested
Opplysning om personers fødested
finner du lettest i folketellingene. For å finne
en person i folketellingene må du vite vedkommendes
adresse.
Fattigvesenet holdt hjemstavnsforhør over personer
som mottok hjelp fra dem. I forhørsprotokollene
er klientens fødested normalt ført inn.
Husstand
Opplysninger
om en persons husstand kan finnes i ligningsprotokoller
og adressebøker, men for å få fullstendige
opplysninger må du bruke folketellingene.
Hvis du er ute etter en oversikt over en persons barn,
vil dessuten skifteprotokoller kunne være til
god hjelp. Disse finnes i Statsarkivet.
Inntekt
og formue
Noen sikre opplysninger om personers
inntekt og formue finnes ikke, men ligningsprotokollene
oppgir den ”antatte” inntekt og formue de
ble skattlagt for. Byarkivet har ligningsprotokoller
nær sagt komplett for Kristiania/Oslo fra 1789
til 1894 og 1907 til 1968, og for Aker fra 1855 til
kommunesammenslåingen i 1947/48.
Skolegang
Byarkivet
har innskrivingsprotokoller, karakterprotokoller og
klassedagbøker fra de fleste skolene i Kristiania/Oslo
og Aker. Fra byskolene er det bevart lite for tiden
før ca. 1880, mens det finnes klasse- og oppmøtelister
fra en del Aker-skoler tilbake til 1860-tallet.
Klientforhold
Sosialhjelp og barnevern
ble i tidligere tider for det meste administrert gjennom
fattigvesenet.
Kun mindre deler av denne sektorens store arkiver er
bevart, men blant det bevarte finnes hjemstavnsregistre,
forhørsprotokoller og klientregistre fra noen
av fattigdistriktene. Manntallsprotokoller fra ”Kontoret
for utsatte” er også bevart.
|
