Oslo kommune

Hus som er oppført før det kom bygningslov for området, vil det imidlertid ikke finnes byggesak på. I Kristiania kom den første bygningsloven i 1827, men byggesaker med korrespondanse og tegninger finnes bare fra ca. 1880 av.

Der det ikke finnes byggesaker, kan andre kilder gi hjelp: Branntakster gir tekniske beskrivelser av bygninger, og er dermed en dokumentasjon av at bygningen eksisterte.

Byarkivet har branntakster for Østre Aker og Nordstrand fra 1850 til 1948, for Vestre Aker og Ullern fra 1856 til 1948, og for Kristiania/Oslo fra 1872 til 1940, men med enkelte mangler den første tiden.

Spørsmål om digitale kilder
Har eller vil byarkivet legge ut digitaliserte kilder på sine nettsider?

Svar
Byarkivet har digitalisert nærmere 4000 fotografier og et begrenset antall tegninger og kart. Andre kilder, som folketellinger, brannakster og ligningsprotokoller, er foreløpig ikke digitalisert. Du er mao. nødt til å oppsøke lesesalen og studere kildene selv. Her finnes også mikrofilmkopier av adressebøker og kirkebøker.

Svar
Fødselstidpunktet står normalt i fødselsmeldingen som jordmora sender til fylkeslegen. Hvis du er født i Oslo (eller Aker) før 1985, er meldingen i Byarkivet. Send oss et brev eller telefaks med ditt navn, fødselsår, navn på mor og hvilket sykehus du ble født på. Vi finner din fødselsjournal og leser av tidspunktet.

Svar
Byarkivet har arkiver fra mer enn 60 osloskoler. Arkivene er sjelden helt komplette. Men fra en del skoler finnes det karakter- og vitnemålsprotokoller. Ring oss gjerne på forhånd for å høre om vi har arkivet fra din skole, eller sjekk oversikt over skolearkiver i Byarkivet. Har vi arkivet fra din skole, så send et brev til oss med ditt navn, fødselsdato, skole, gjerne navn på lærer, årstallet du gikk på skolen og to ord om hva du skal bruke opplysningene til. Finnes ikke arkivet hos oss, må du ta direkte kontakt med skolen du gikk på. Dersom skolen er nedlagt kan du kontakte Skoleeaten i Oslo, tlf.: 22 66 70 70.

Spørsmål om kart
Jeg er interessert i gamle kart og stedsnavn. Hva finnes av kart i Byarkivet?

Svar
Foreløpig er det bare et fåtall kartserier og enkeltkart i Byarkivets magasiner. To gode og informative kartserier fra ca.1840-60-tallet er tilgjengelige på Byarkivets WEB-sider. Det gjelder serier av Grosch og Næser. I tillegg kan vedtatte reguleringskart finnes i form av små gjengivelser i trykte kommunale aktstykker, tilbake til 1850-tallet. Aktstykkene står oppstilt i Byarkivets lesesal. Originale reguleringskart kan eventuelt finnes i Plan- og bygningsetatens arkiver.

Svar
Byarkivet har arkiver fra mer enn 60 osloskoler. Arkivene er sjelden helt komplette. Men det finnes som regel inn- og utskrivningsprotokoller og klassedagbøker som gjør det mulig å lese av eller rekonstruere klassene. Ring oss gjerne på forhånd for å høre om vi har arkivet fra din skole, eller sjekk oversikt over skolearkiver i Byarkivet. Har vi arkivet fra din skole, så send et brev til oss med ditt navn, fødselsdato, skole, gjerne navn på lærer, årstallet du gikk på skolen og to ord om hva du skal bruke opplysningene til. Finnes ikke arkivet hos oss, må du ta direkte kontakt med skolen du gikk på. Dersom skolen er nedlagt kan du kontakte Skoleeaten i Oslo, tlf.: 22 66 70 70.

Svar
Lesesalsvaktene kan gi veiledning og hente frem arkivalia fra våre magasiner. Byarkivet har bare kilder fra Oslo og Aker.

På lesesalen kan vi blant annet tilby mikrofiche og -filmer av adressebøker, Oslo og Akers kirkebøker, kommunale folketellinger 1865/ 1883/ 1899/ 1901-1908 og originale folketellinger for perioden senere, til og med 1941, samt en rekke andre kildetyper.

Svar
Hvis du bare trenger noen få kurante opplysninger og/eller har vanskelig for å komme på lesesalen, kan du henvende deg pr. brev eller e-brev. Husk da å gi så fyldige opplysninger som mulig, slik at vår betjening ikke behøver å bruke tid på oppslag etter opplysninger du allerede har. Litt avhengig av arten spørsmål og hvor du oppholder deg, vil vi bruke inntil en halv til halvannen time på slike slektsforespørsler.