Oslo kommune

Eiere
Opplysninger om hvem som eier en eiendom står i adressebøkene fra og med 1879. Er eiendommen bebygd, vil opplysninger også stå i folketellingene fra og med 1907. Dette er imidlertid sekundærkilder, og det kan være feilkilder.

Eieropplysninger finnes også i de trykte skattetakstmatriklene, men da disse baserer seg på registrerte eiere i byskriverens grunnbøker, vil en del overdragelser ved arv, mellom ektefeller og lignende ikke komme med. Resultatet er derfor at opplysningene kan være svært foreldet. Grunnbøkene finnes i Statsarkivet.

Opplysninger om eiere vil normalt forekomme også i branntakster og byggesaker, og disse kildene må regnes som relativt pålitelige.

Beboere / leietakere
Opplysninger om hvem som bor i et hus, finnes normalt sikrest ved å se i folketellingene. For nærmere opplysninger om folketellinger: klikk her.

Skattepliktige beboere vil også finnes i ligningsprotokoller. For nærmere opplysninger om ligningsprotokoller: klikk her.

Adressebøkene for Kristiania/Oslo har fra 1879 til 1974 lister over leietakere. For nærmere opplysninger om adressebøker: klikk her.
I folketellingene fra og med 1905 står det opplysninger om hvor man bodde ved forrige telling og - hvis man hadde flyttet siden denne - når man flyttet til nåværende adresse og hvorfra.

Opplysninger om byggesaker:

Byggeår
Opplysninger om en bygnings alder finnes sikrest i byggesaken. Den får du i Plan- og bygningsetaten.

vis bygningen er oppført før bygningskontroll ble innført i det aktuelle området, vil branntakstene i mange tilfeller kunne gi opplysninger om byggeår. For nærmere opplysninger om branntakster: klikk her.

Skattetakstmatriklene gir også opplysninger om en eiendom er bebygd og bygningens verdi. Store endringer her indikerer avsluttede byggearbeider.

I det tidligere Kristiania ble bygningskontroll innført tidlig på 1800-tallet, mens det i Aker ble innført for forskjellige områder fra 1878 til 1929. Dette er nærmere omtalt i ”Aker 1837-1937” bind 1, s. 218 ff. Oversiktskart finnes på s. 247.

Byggtekniske opplysninger
De fyldigste opplysningene finnes i byggesakene. Det er byggesaker ved alle om- og påbygninger. Byggesakene får du i Plan- og bygningsetaten.

Hvis bygningen er oppført før bygningskontroll ble innført i det aktuelle området, vil branntakstene i mange tilfeller kunne gi verdifulle opplysninger. For nærmere opplysninger om branntakster: klikk her.

Eiendommers størrelse og beliggenhet
Hovedkilden er grunnbøkene, som føres av Byskriveren i Kristiania/Oslo og Sorenskriveren i Aker. For Kristiania finnes imidlertid også håndskrevne grunnmatrikler i Byarkivet. Her står alle skylddelingsforretninger, oppmålingsforretninger og sammenføyingsforretninger oppgitt med dato.

Oppmålingsforretninger utføres i dag av Plan- og bygningsetaten, tidligere Oppmålingsvesenet og før 1899 av Stadskonduktøren. Målebrev gis til eiendommens eier, og finnes derfor ofte i eiendomsarkiv (bl.a. etter magistraten). Gjenparter antas å finnes i Plan- og bygningsetaten.

De trykte (skattetakst)matriklene har opplysninger om eiendommenes ”skyld” - som er et mål for eiendommens verdi, og i en del tilfeller nyttige opplysninger om tidligere betegnelser, så som ”En del av gml. nr. 2 og 63 blant løkkerne”.

Fra 1888 av har det i tidligere Aker vært brukt gards- og bruksnumre. Oversiktskart over hvilke områder som dekkes av de forskjellige gardsnumre finnes.

Økonomiske kart har bygningsomriss og eiendomsgrenser inntegnet. Byarkivet har økonomisk kart for Kristiania fra 1860 med supplement fra 1878 med de områdene som da ble overført fra Aker.