Oslo kommune

Ingen slapp unna vasken. Og enkelt var det å få en hjelpende hånd fra kompisene.

"Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen, den sommer'n det var feriekoloni ..." Lillebjørn Nilsen har med sin vise "Stilleste gutt på sovesal 1" gitt et forklarende innhold til feriekolonibegrepet. Flere generasjoner oslobarn har møtt somrene i fremmede omgivelser - på feriekoloni. Kanskje vekkes minnene med disse bildene fra Hudøy feriekoloni – antakeligvis fra 1950-tallet.

Av Tore Somdal-Åmodt og Bård Alsvik

Det startet tidlig. Allerede i 1881 ble det på privat initiativ sørget for at 33 barn fra folkeskolene i Kristiania ble sendt på landet for at deres åndelige og legemlige sunnhet skulle bli styrket. Dette må ha vært vellykket, for bare noen få år senere ble komitéen "Kristiania folkeskoles feriekolonier" opprettet i privat regi. Komitéen var sammensatt av representanter fra arbeidersamfunnene, folkeskolene og kommunen og foresto bygging av de to første kolonier Karlsvika I og II i Sem kommune i året 1897. Forøvrig ble innkvarteringen ordnet hos private.

Virksomheten ble i årenes løp utvidet. Året 1912 ble det etablert fem-ukers sommerferieopphold for 1414 barn, fordelt på 26 kolonier. Selv i 1915 ble 1561 barn plassert, men den økonomiske utviklingen under verdenskrigen ga grunnlag for bekymring for den videre drift. Komitéen fant ut at sterkere kommunal inntreden var ønskelig og stilte i 1918 alle feriekolonienens faste eiendommer og øvrige eiendeler vederlagsfritt til kommunal overdragelse. Dette omfattet fem kolonibygninger i Slagen, fem bygninger i Eidsvoll ved Dal stasjon samt en villa på Jeløya ved Moss. Saken ble behandet og vedtatt i bystyret den 30. januar 1919.

Eiendomskjøp og nybygging preget mellomkrigstiden. På Slagen, Hudøy, Råde og Modum ble det kjøpt grunnarealer - delvis med påstående hus. Ekstraordinære vedlikeholdsbevilgninger gjorde det mulig å forbedre inventar, utstyr og vannforsyning, samt å sikre en hygienestandard i koloniene. Behovet for brannslukningsmateriell ble tilfredstilt og gode tiltak mot veggelusplagen ble etablert. Frittliggende kofferthus på alle kolonier var en av løsningene mot sistnevnte.

Sand og svaberg på sommerøya Hudøy var gode tumleplasser for bybarn som ellers hadde gata og bakgården å leke i.

Vi møtte opp på Møllergata, fikk en lapp rundt halsen
med navnet og hvor lenge vi sku' bli ...

Feriekolonienes administrasjon hadde kontor i Møllergata 49. Her holdt også Feriekoloniutvalget til - en tilsynskomite for kommunens faste barnekolonier og feriekolonier. Utvalget besto av syv medlemmer og var valgt av formannskapet og skolestyret.
Kommunens engasjement i feriekolonidriften har helt fra starten hatt et sterkt sosialt preg, som i tidens løp har gjenspeilt de rådende samfunnsforhold. I de årene hvor boligforholdene var dårligere og arbeidsløsheten hadde større utbredelse, ble det lagt sterk vekt på at landoppholdet skulle være en hjelp for de barn "som trengte det mest". Helse-, økonomi- og boligforhold var opprinnelig avgjørende kriterier for å få opphold.

Folk har alltid fulgt med i bruk av kommunens midler. Og nåde det utvalg som tok seg den frihet å sende avgårde barn fra familier som både hadde anskaffet seg kjøleskap, vaskemaskin og miksmaster - samtidig som absolutt trengendes og ulykksaliges barn måtte bli hjemme!

Opptil åtte uker var vårt tilbud fra kommunen - og
selvsagt måtte vi bli tida ut ......

Opprinnelig var oppholdet ved feriekoloniene av fem ukers varighet. Senere ble det innført opphold av inntil tolv ukers varighet. Nye barn strømmet til - ikke bare til sommeropphold. Tilbudet ble utvidet til å omfatte vår, vinter, og høst og omfattet også helsesvake skolebarn og barn under skolepliktig alder.

Ikke alle barna ble tiden ut. Disiplinære forhold kunne føre til tidligere hjemsendelse. Søknad fra far og mor om henting av barn før tiden kom inn - noen ganger fremskyndet av barna selv. Hjemlengsel var nok en særlig utfordring å forebygge både for tanter og onkler. Noe mer sysselsetting enn fotball og mat måtte nok til - særlig i regnvær.

Kreativiteten fikk blomstre på feriekoloni. En av jentebrakkene på Hudøy ble pyntet til fest, og på den improviserte scenen boltret de gode feene seg med selvlagde hatter og kjøkkenredskaper som tryllestaver.

I 1957 hadde kommunen plassert barn ved 28 kolonier spredt i innland og ved kysten. Navn som Bangen, Hagenløkka, Vestvoll, Ulverud og Stein huskes kanskje fremdeles av de som var ved koloniene på Slagen og Dal. Bukta, Sletta, Høgda, Tantebo og Stranna er navn fra Hudøykoloniene.

Ingen visste hvor vi skulle, noen gjetta og funderte ...

Jeg hadde lang fin lugg og store bollekinner .........

Tantene og onklene på Hudøy ble lykkelige av å se bollekinn. Kommunen også. Vekt ble et statistisk tegn på trivsel. Barna ble hyppig veid og sirlige kolonner over vektøkning og vekttap ble ført. Sammenlikninger og gjennomsnitt ble beregnet og nøye presentert: I 1953 ble 2060 barn i de kommunale feriekoloniene veid og sammenlignet med normalen. Av tabellene kan man lese seg til at de 274 åtteåringene som den sommeren var på leir, gjennomsnittlig økte sin vekt med 0,75 kg. Antakelig et godt resultat, særlig når man ser det i forhold til den gjennomsnittlige normale økning pr år for aldersgruppen (etter en normalberegning av 1950), som var på totalt 3,2 kg. Pikene gikk noe mer opp, men så var også årsøkningen for disse noe høyere.

Av beholdningslisten fra Sundt, sommeren 1959, hadde både skonrok og mysost sin plass på frokostbordet. Til middag var det innkjøpt både kjøtt- og fiskeboller. Spinat og makaroni ble også innkjøpt, men ble kanskje ikke presentert til samme hovedrett?

Drømmene etter oppholdet på Hudøy handlet kanskje om sandslott. Spader og trillebåre ble tatt i bruk for å få arbeidet fort unna.

Nå mange år etter ...

Oslo kommune samarbeider idag med Kirkens Bymisjon om drift av feriekolonitilbudet. Den kolonien som i dag er tilbake er Hudøy. Stiftelsen Hudøy ble opprettet i 1991 og ga i 1999 tilbud til 1316 barn i alderstrinnet 2.-7. klasse. 424 barn ble tatt i mot på en gang og de ble passet på av godt over hundre voksne.

I dag kommer barna fra hele Oslo og representerer alle sosiale lag. Og det avspeiler vel noe av den endringen i samfunnsforholdene som er skjedd gjennom et drøyt hundreår.

Utrykte kilder i Byarkivet:
Feriekoloniutvalgets arkiv
Sigurd Mortensen: Feriekolonisaken i Oslo (manuskript) 1955
Trykte kilder:
Oslo kommune, Statistisk kontor: "Feriekolonibarna 1958" i Særtrykk av statistisk kvartalshefte nr. 1/1959
Oslo kommune 1912-1947