1950- og 1960-tallet var en brytningstid
for renholdsverkets slitere. Automatiseringen kom
"søppelmennene" til gode. En fotograf
dokumenterte renholdsarbeidernes "gamle"
og "nye" hverdag, og flere av bildene
kan du se her.
Tunge løft ble det som oftest: 18-20
kilo opp fra bakken til skuldern, og så over
på bilen der den søtlige og kvalmende
søppeleimen slo mot dem. Men ingen av karene
rygget tilbake for litt lukt, nei! Lukta var de
for lengst immune mot, og ryggen klarte nok noen
løft til før det ble helg, for lørdagsfri
hadde de endelig fått. De slapp å jobbe
mens andre moret seg, seilte på sjøen
eller sto i kø etter toddy på Ullevålsseter.
På lørdagen kunne klærne gå
i vasken og livet nytes før det var på'n
igjen mandag morgen.
A-10066_
Ua0007_003 |
A-10066_
Ua0007_004 |
A-10066_
Ua0007_006 |
A-10066_
Ua0007_007 |
A-10066_
Ua0007_009 |
A-10066_
Ua0007_010 |
A-10066_
Ua0007_012 |
A-10066_
Ua0007_013 |
A-10066_
Ua0007_014 |
A-10066_
Ua0007_015 |
A-10066_
Ua0008_011 |
A-10066_
Ua0008_012 |
A-10066_
Ua0008_014 |
A-10066_
Ua0007_001 |
A-10066_
Ua0007_005 |
I tillegg til lørdagsfri, kom nye hjelpemidler
arbeiderne til unnsetning på 1960-tallet.
Koniske dunker i plast og nye biler som kunne ta
seg av løftinga, gjorde det lettere for en
stakkars rygg. De åpne bilene, som folk i
byen hadde vært så sinna på når
vinden tok planet i fart og førte med seg
lukt og papir ut i gatene, forsvant en etter en.
De nye bilene skinte som glis, i hvert fall den
første uka, og bæringa fra gårdsrommene
til bilen forsvant med hendige traller som mennene
kunne kjøre de nye dunkene på. Nå
var det støyen folk klagde på. Det
smalt fælt når dunkene vippet på
bilen og sendte avfallet i lagringsrommet. Men hverdagen
ble litt lettere for renholdsarbeiderne –
gutta som gjorde byens "viktigste" jobb!
Fotoene i Ua0008-serien er tatt av Nils Jacobsen
for renholdsverket. Fotograf
ellers ukjent.
|
