|
Fra 1. januar 2002 ble de kommunale sykehusene
overført til staten. Sykehusreformen markerte
slutten på over 250 års kommunalt
sykehusvesen i hovedstaden.
Av Grethe Flood
|
Hovedporten ved administrasjonsbygningen
på Dikemark sykehus 1905. Fotograf ukjent
(A-40021/U001/033). |
For drøyt hundre år
siden skjedde imidlertid noe vi kan kalle en sykehusreform
i Kristiania, nemlig byggingen av det nye sinnssykeasylet
på Dikemark i Asker.
Byarkivets rikholdige sykehusarkiver
kan forteller om dårlige bygninger og elendige
hygieniske forhold i den første tiden man hadde
et kommunalt sykehusvesen – både for pasienter
med fysisk sykdom og for dem som led av sinnssykdom.
Etter 1850 ble situasjonen bedre, men plassmangelen
var et evig problem.
I Oslos tusenårige historie
har det alltid vært personer som har lidd av en
eller annen form for sinnssykdom. Opprinnelig ble sinnssykdom
sett som uttrykk for demonisk påvirkning og man
sa gjerne at personen led av "Raseri" eller
"Afsindighed". Selv om synet på slike
lidelser gradvis endret seg, kunne de syke bli behandlet
på en lite human måte. Det var ikke uvanlig
å binde de sinnssyke og å sette dem i fengsel
sammen med vanlige forbrytere. 1700-tallet forvarte
man sinnslidende i fengselet i byens rådhus.
Bedring av kår for sinnsyke
På midten av 1800-tallet hadde imidlertid
byen to institusjoner for sinnssyke i drift. Den eldste
var dollhuset ved Oslo Hospital i Gamlebyen som åpnet
i 1778. Dollhuset dannet et forbilde da Kristiania kommune
i 1829 åpnet sin egen avdeling for sinnssyke -
et dollhus - ved arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts
Minde i Storgata 36. I 1835 ble dollhuset utvidet slik
at det hadde tjue rom som ga plass til litt over tjue
syke, men uten adgang til å skille kvinner og
menn.
Klokketårnet på
administrasjonsbygningen Dikemark 1905. Fotograf
ukjent
(A-40021/U002/037) |
I
doktor Herman Majors innberetning fra 1846 om sinnssykeforholdene
i Norge, framgår det at tilstandene i dollhuset
ikke var av de beste: Pasientene ble innesluttet
i det usunne lokalet uten særlig sysselsettelse.
Oppasserne besto gjerne av løsgjengere og
dagdrivere som hadde full adgang til de syke av
begge kjønn, slik at det stadig kom til uro,
drikk og andre utsvevelser. I 1848 kom så
sinnssykeloven og for første gang ble det
nedlagt forbud mot å forvare sinnslidende
sammen med andre forbrytere. Videre bestemte loven
at intet asyl måtte opprettes eller kunne
fortsette sin drift, uten at det var gitt kongelig
autorisasjon. Som betingelse for dette inneholdt
loven forskrift om "absolut Afsondring af de
forskjellige Kjøn og en passende Klassifikation
af de Syge". |
Som følge av loven fikk
man det travelt med å utbedre forholdene i dollhuset
i Mangelsgården, og i 1850 ble arbeidet kronet
med hell: Dollhuset fikk kongelig autorisasjon som Christiania
kommunale Sindssygeasyl. Asylet begynte som sinnssykeasyl
for mannlige pasienter, men i 1852 sto den nye fløybygningen
for kvinnelige pasienter ferdig. I 1862 ble asylet ytterligere
utvidet, slik at det nå kunne ta inn godt over
hundre pasienter.
 |
Hovedkjøkkenet
på Dikemark 1905. Fotograf ukjent
(A-021/U002/007). |
Asylets overlege, Paul Winge,
arbeidet utrettelig for å få pasientene
i sving med en eller annen form for håndarbeid
så som kurvbinding, snekker- og dreierarbeid,
sigarrulling, strikking og søm. I tillegg kom
husarbeid og gårdsarbeid. For Winge var pasientenes
beskjeftigelse en del av behandlingen, og i asylets
behandlingsprotokoller ble hvert dagsverk nøye
registrert.
Asyl på landet
Et stadig problem var det store antallet pasienter.
I et brev til kontrollkommisjonen i 1874 påpekte
Winge at belegget var større enn det etter romforholdene
burde være og for første gang framsatte
han tanken om å bygge et nytt asyl med plass til
150 pasienter og med mulighet til senere utvidelser.
Men årene gikk uten at noe skjedde, og i 1891
gjorde Winge et siste framstøt for å få
et helt nytt asyl. Winges forslag må ha vunnet
fram, for i planen for det nye sykehusanlegget på
Ullevål inngikk også et nytt sinnssykeasyl.
Planen om et asyl på Ullevål ble imidlertid
forlatt, og i 1898 vedtok bystyret å kjøpe
inn gården Dikemark i Asker for å reise
et asyl.
 |
Pasienter
på luftetur utenfor bygningen "Slottet"
på Dikemark 1905. Fotograf ukjent (A-40021/U002/007). |
I 1905 ble den nye mannsavdelingen
(avdeling 1) på Dikemark tatt i bruk. For de åtti
mannlige pasientene som ble flyttet fra byens asyl,
må det ha vært en temmelig stor overgang
å komme inn porten til det nye sinnssykeasylet
i Asker. Asylet lå i landlige omgivelser og var
bygd etter "kolonisystemet". Det vil i korthet
si at man reiste "kolonier" eller små
avdelinger spredt rundt på et gårdsbruk
med et sentralanlegg som samlende midtpunkt. Mannsavdeling
besto av fire slike kolonier: "Kurhus I",
"Pensjonatet", "Slottet" og "Utsikten".
Da mennene flyttet ut, gikk
det gamle asylet i byen over til å være
et rent kvinneasyl. Imidlertid var planleggingen av
kvinneavdelingen (avdeling 2) på Dikemark godt
i gang, og i juni 1908 kunne Dikemark ta i mot 101 kvinnelige
pasienter. Fra samme tid ble det gamle asylet i byen
nedlagt.
Landlige idyll på
Dikemark 1905. Fotograf ukjent (A-40021/U002/033). |
Et grunnleggende
prinsipp i den "koloniale" sinnssykebehandling
var at pasientenes helbredelse kunne påskyndes
ved daglig beskjeftigelse og mest mulig frisk luft.
Gårdsbruket på Dikemark ga pasientene
begge muligheter, og det var særlig de mannlige
pasientene som drev med gårds- og hagearbeid.
De kvinnelige pasientene drev gjerne med husarbeid
og søm. I 1920-årene ble det satt i
gang både bokbinderi og vevstue. |
Rundt 1910 omfattet sykehusanlegget
i alt 21 bygninger, hvor av ni for de syke. Dessuten
en egen administrasjonsbygning, økonomiavdeling,
verkstedsbygning, direktørbolig m.v. På
eiendommen var et vannfall med en kraftstasjon som leverte
elektrisk strøm bl.a. til lys og den maskinelle
drift i kjøkken og kjeller.
Fra 1. januar 1996 ble Dikemark
sykehus nedlagt som egen etat og underlagt Ullevål
sykehus, og ved årsskiftet tok staten over. Den
kommunale sykehusdriften har dermed gått inn i
historien, og minnene etter denne finnes nå bare
i arkivene.
grethe.flood@byarkivet.oslo.kommune.no
Kilder i Byarkivet:
Fattigvesenet, journal for korrespondanse 1891 (2)
Dikemark sykehus, korrespondanseprotokoll for overlegen
1873-1890
Trykte kilder:
Kristiania kommune 1837-1886, 1887-1911
Dikemark sykehus 1905-1955 (red. H. Chr. Hamen, Oslo
1955
Kommunale aktstykker 1911, bII dokument 15
|
