| Folketellinger
er en viktig kilde for studier av befolkningen på
individnivå. I rekken av landsomfattende folketellinger
fra den første i 1769 til 1900-tellingen,
er det imidlertid mange "svarte hull".
Tellingen som vi har lagt ut på denne siden
i original form, bidrar til å dekke litt av
dette "hullet" – i hvert fall for
Akers del.
Den første landsomfattende tellingen ble
foretatt i 1769. Men såvel i historiker-kretser
som blant slektsgranskere så utropes 1801-tellingen
til den første "egentlige" folketelling
fordi den, i motsetning til 1769-tellingen, er nominativ
– den inneholder navngitte opplysninger om
hver enkelt person i tellingen.
 |
Utsnitt
av "Fortegnelse over Mandtallet i Sørkedalen
District i Foraaret 1834". Bogstad gård
med greve og grevinne Wedel Jarlsberg på
topp i hustanden. |
Gjennom hele 1800-tallet ble det regelmessig holdt
folketellinger med ti til femten års mellomrom.
Men med unntak av 1801-tellingen, samt 1865-, 1875-,
1891- og 1900-tellingen, er disse tellingene numeriske,
noe som vil si at de bare angir antall personer
på hvert bosted. Mellom 1801 og 1865 er det
med andre ord et "stor svart hull". Kirkebøkene
kan riktig nok veie opp noe for dette, men de mangler
likevel det totale perspektivet som folketellingene
gir. Folketellingene er knyttet til bostedet og
gir et tilnærmelsesvis komplett bilde av hvem
som var bosatt innenfor hvert sogn. Dessuten finner
vi i tillegg til personens navn, både alder,
yrke og spesielle merknader.
Aker-tellingene 1832 til 1843
Vi har ikke kunnskap om når det ble tatt opp
tellinger i Aker, men det som er bevart er årlige
tellinger for perioden 1832
til 1843 (med unntak av 1837-39). I prinsippet
er hele Aker hovedsokn med i tellingene, men noen
årganger er likevel mer komplette enn andre.
At vi har valgt å legge ut 1834-tellingen,
skyldes at dette er den mest fullstendige årgangen,
dessuten ligger den så godt som midt mellom
1801- og 1865-tellingen.
 |
Utsnitt
av "Mandtal fra Nedre Romsaas District".
Venstre kolonne viser alder, den i midten yrke
og høyre kolonne anmerkninger (feks.
flytting, boligens tilstand og økonomiske
kår). |
I de fleste tilfellene inneholder Aker-tellingene
innbyggernes navn, alder, bopel,
og i enkelte roder også yrke. Dessuten forekommer
korte opplysninger om familiens generelle økonomiske
kår, f.eks. "Arbeidsmand og yderst
fattig". Enkelte steder nevnes bare voksne
personer med navn. Barna angis ikke eller er blitt
ført opp bare med antall.
Aker-tellingen 1834
åpner likevel for inngående studier
av befolkningen i Norges største landkommune.
Tellingene er i form av små hefter, en for
hver rode eller krets, f.eks. Ekebergfjerdingen
og Nedre Gjelleråsfjerding. Hvem som tok opp
tellingene røper antakeligvis kretsen "Nordre
Vestbygdens Underinspektorat". I Underinspektoratet
satt fattigvesenets rodeforstandere, og det er rimelig
å tro at hensikten med tellingene var å
holde oversikt over den voksende fattigbefolkningen
samt danne grunnlag for utlikning av fattigskatt.
Skolelærere har i andre kretser vært
involvert i tellingene, og man kan derfor tro at
hensikten også har vært å få
en beboeroversikt til utligning av skoleskatt, eller
til bruk for administrasjon av skolen i Aker.
Om folketellinger generelt, klikk
her.
|
