 |
Christian Heinrich Grosch
|
Christian Heinrich
Grosch (1801-1865) var oppvokst i Halden og skolert
i Tyskland. Heinrich August Grosch var hans far,
en profesjonell kobberstikker og tegnelærer
som ble hans første lærer i faget.
Et akademiprosjekt fra 1823 er det eldste C.H.Grosch-arbeide
som er registrert i Byarkivet pr. idag. Tegningen
er attestert av C.F.Hansen, som var Grosch sin
lærer ved København kunstakademi
og forøvrig en av Europas ledende arkitekter.
Den illustrerer en del av arbeidsmetodene med
studentenes første råutkast, godkjennelse
av læreren og deretter en endelig tegning.
Grosch-tegninger påført delineavit
er opptegnet av ham, fecit ble utført av
ham, mens inve eller invenit var egne komposisjoner.
Betegnelsene kan vi finne igjen på endel
senere Grosch-arbeider. Enkelte tegningsblad er
forøvrig forsynt med klaffer, for å
vise alternative forslag til deler av den samme
tegningen.
 |
Akademiprosjektet
1823 |
Grosch arbeidet som arkitekt
over en relativt lang periode og benyttet flere
av 1800-tallets stiluttrykk - hans prosjekter
spenner fra det rent klassiserende, med søyler
og antikklignende arkitektur, via enkle teglstensbygninger,
til historismens middelalderinspirerte stilelementer
med småspir og romantisk dekorasjonsiver.
Grosch hadde blant annet flere forslag til fasade
for Oscars Minde, som godt kan illustrere dette
poenget.
Fra 1827 hadde C.H.Grosch
stillingen som Christianias første stadskonduktør,
og fungerte som en kombinert byarkitekt og byplansjef.
Parallelt var han statlig bygningsinspektør
og tok private arkitektoppdrag. Grosch tegnet
flere av byens viktigste og monumentale bygningskomplekser
på 1800-tallet: Kirkeristen med Brannvakten
og Bazarene, Norges Bank i Kvadraturen, Universitetet,
Observatoriet, Byens sykehus - Krohgstøtten,
Børsen, Kong Oscars Minde - "Frøkenstiftelsen"
i Drammensveien, Fattighuset i Pipervika, foruten
private løkkehus, bygårder, driftsbygninger
m.v. Svært mange tegninger og en rekke forskjellige
prosjekter finnes i Byarkivet, noen er nylig gjenfunnet.
Byarkivets samling omfatter forøvrig en
del tegninger fra Grosch-prosjekter andre steder
i landet - fremfor alt i Halden, Drammen, Horten,
Fredrikstad, Tangen (Stange) - antagelig også
i Lyngdal og Danmark.
 |
Bygningsloven
for Christiania ble vedtatt av Stortinget
1827. Utøvelsen av bestemmelsene og
retningslinjene skulle tilligge en særskilt
Reguleringskommisjon, hvor blant annet Stadskonduktør
Chr. H. Grosch pliktet å sitte. Protokollsiden
viser referatet fra det første møtet
i 1828. |
Grosch-samlingen har gjennom
mange år vært oppsplittet og har derfor
sprikende proveniens og historie. Tegningene er
opprinnelig utformet gjennom arbeidet til Grosch,
men har de seneste 100-170 år ligget i ulike
etatsarkiver. En rekke tegninger er tidligere
påført sekundære identifikasjonsnummer
og stempler fra kommunale etater, fortrinnsvis
kan vi se stempler fra Stadsarkitekten og Byantikvaren.
Svært få tegninger bærer stempel
fra Stadskonduktøren.
I tiden mai-desember
2001 vil Grosch-jubileet markeres med en stor
utstilling, og et utvalg av Byarkivets Grosch-tegninger
skal etter planen stilles ut - i Halden teater
og senere i Norsk Arkitekturmuseum.
|
