Oslo kommune

Byarkivet er Oslo kommunes utøvende fagorgan innen dokument- og arkivbehandling. Etaten er faglig myndighet for kommunens samlede arkivvirksomhet og oppbevarer kommunalt arkivmateriale som skal bevares for ettertiden. Byarkivet har ansvaret for at arkivmaterialet blir gjort tilgjengelig for ulike grupper av brukere.

Kommunens plikt til å holde arkiv er fastlagt i Lov om arkiv. Videre inneholder Forskrift om offentlege arkiv detaljerte bestemmelser om kommunens arkivordning og dokumentbehandling, herunder plikt til å opprette en felles ordning for arkivbevaring, depot og formidlingstjenester. Forvaltningsloven, Offentlighetsloven og Personopplysningsloven fastlegger rammer for tilgjengelighet til arkivinformasjon, for personvern og informasjonssikkerhet.

Oppgaver og overordnede mål for virksomheten er gitt av bystyret i Vedtekter for Byarkivet (Bystyrets sak 15/92). Kommunens arkivordning og Byarkivets myndighet og oppgaver er videre beskrevet i Arkivinstruks for Oslo kommune (vedtatt av Bystyret 22/6-99).

Byarkivet har rammekonsesjon fra Datatilsynet for mottak og oppbevaring av personregistre som blir opprettet i Oslo kommunes virksomheter.

Byarkivet er oppnevnt som systemansvarlig instans for journal-/sak-/arkivsystemer i Oslo kommune (Byrådssak 1755/94), i henhold til kommunens IT-reglement

	Byarkivets nye magasiner rommer 22 s000 hyllemeter. Reolsystemene er elektrisk drevne og elektronisk styrte.

Byarkivet ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets nye lokaler i Maridalsveien 3 ble åpnet i september 1999.

Byarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og ulike private bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Til sammen oppbevarer Byarkivet 14.000 hyllemeter med papirarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og ca 500.000 fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til i dag. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1600-tallet. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie.

Byarkivet formidler kunnskap om Oslos historie, og stiller kildemateriale til disposisjon for ulike typer brukere. Kildematerialet gir grunnlag for å dokumentere enkeltpersoners rettigheter og interesser, og forhold som er av rettslig, økonomisk og forvaltningsmessig betydning for Oslo kommune. Blant brukerne er kommunens virksomheter, forskere, studenter, skoleelever, slektsgranskere, historielag og media.

Det opprinnelige kommunearkivet hadde lokaler i kjelleren til Den gamle losjen. Magasinet kunne vanskelig kalles funksjonelt.

Tobias er Byarkivets informasjonsblad. Her presenteres blant annet våre egne arkiver, byhistorisk stoff og arkivfaglige artikler.

For ytterligere informasjon vises til vedtekter for Oslo byarkiv,
strategisk plan 1999-2004 og årsmelding for 2002.