Oslo kommune

Byarkivet

Til Hovedportal Ledige stillinger Kontakt Om Nettstedet Søk Søk

   
Vår hovedside   
Byhistorie  
Administrasjonshistorie   
Bygning og eiendom    
Slektshistorie   
Privatarkiver   
Rettighetsdokumentasjon   
Retten til innsyn   
Arkivfag   
Alfabetisk register    
     
     
     
   
     
     
 
 

 

Skolebespisningen
 


 

Fra midten av 1880-årene fantes det private initiativer på flere av byens folkeskoler med gratis middagsmat til "fattige børn". Fra 1895 overtok kommunen ordningen, og samme år var 4 662 barn under kommunal bespisning på byens skoler.

Avgjørelsen om hvilke barn som skulle få delta i bespisningen, ble avgjort av skolenes tilsynsutvalg. Men da antallet barn som deltok i ordningen steg fra 26 prosent i 1897 til 40 prosent i 1900, vedtok bystyret strengere regler for hvem som kunne få delta.

 

Det ble nedsatt en egen kontrollkomite for den frie kommunale bespisningen i 1901. Da gikk deltakerprosenten drastisk ned. Mange ble nektet bespisning. Klikker du her eller på protokollen over fra Ruseløkka skole, kan du imidlertid se at i årene under første verdenskrig ble alle ansøkninger innvilget. Dette hadde sammenheng med at flere og flere søkte om å delta i den kommunale middagsbespisningen utover 1900-tallet etter som arbeidsløshet og depresjon kastet familier ut i fattigdommen.

 

"appetithemmende damp og lukt forpestet hele skolen fra kjeller til loft en stor del av formiddagen"
(Sagt av Skolelegesjef Carl Shiøtz om skolebespisningen i 1926)


Antall barn som deltok i bespisningen varierte fra øst til vest. Som avisartikkelen til venstre viser, så deltok bare 5,3 prosent av barna på Uranienborg i middagsbespisningen i 1927, mens rundt 60 prosent deltok på de typiske østkantskolene Sagene, Bjølsen og Sofienberg.

I 1932 innførte skolelegesjef Carl Shiøtz "Oslofrokosten" i alle byens skoler, og middagsbespisningen gikk inn i historien. Oslofrokosten gikk verden over og ble et slags sosialpolitisk bidrag til markedsføring
av Norges hovedstad i mellomkrigstiden. Frukt, melk og grovt brød skulle gi alle barn et godt grunnlag for læring og trivsel.

 


Tilbake
 

 

Hva finnes i skolearkivene?