|
|
Byarkivet får mange henvendelser
fra publikum når det gjelder innsyn i skolearkivene.
De vanligste henvendelsene er innsyn i karakterprotokoller
og innsyn i klasselister. |
Karakterutskrift
Alle har rett til å få innsyn i sine
karakter, og Byarkivet kan gi en bekreftet utskrift
av protokollen.
Trenger du en vitnemåls-/karakterutskrift, sjekker
du først om Byarkivet har arkivene. Dette kan
du gjøre her.
Vi gjør imidlertid oppmerksom på at selv
om din skole finnes på lista over avleverte arkiver,
er det ikke garantert at arkivet er komplett, og at
den dokumentasjonen du trenger er avlevert til Byarkivet.
Men i de fleste tilfellene er det det.
Finner du din skole på lista, skriver du et brev
til oss (faks og mail går også). Brevet
må inneholde følgende opplysninger:
- Fullt navn (har du byttet navn siden skoledagene,
må du oppgi begge navnene)
- Din nåværende adresse
- Telefonnummer på dagtid
- Skole, år, linje og eventuelt klasseforstander
- Fødselsdato
Finner du ikke skolen din hos oss, må
du ta direkte kontakt med skolen. Er skolen nedlagt,
har Utdanningsetaten i Oslo (Tlf.: 02 180) det formelle
ansvaret for arkiver fra nedlagte skoler som ikke er
avlevert til Byarkivet.
Klasseliste
Mange henvender seg til oss i anledning klassejubileer,
og prøver derfor å spore opp sine tidligere
klassekamerater. Klasselistene er et godt utgangspunkt
for å spore opp tidligere medelever. I de fleste
tilfellene inneholder klasselistene navn på eleven,
navn på lærer, fødselsdato (ikke
alltid) og navn på foresatt (som regel far).
Finner du din skole på lista her.
Kan du skrive, fakse eller maile til oss. Alle får
tilgang til klasselistene, så sant de ikke inneholder
opplysninger av personlig karakter om enkeltelever.
Vi kan imidlertid i slike tilfeller "sladde"
opplysninger du ikke har tilgang til.
Generelt om innsyn
Skolearkivene er som regel manfoldige og inneholder
en mengde opplysninger om skolen, skoledriften, ansatte
og elever.
En del av materialet er av såkalt personsensitiv
karakter. Dette materialet er normalt klausulert og
unntatt offentlighet i 60 år. Dreier det seg om
elevmapper, personalmapper, disiplinærsaker, helseopplysninger
mm., som er av særlig sensitiv karakter, er materialet
sperret i 60 år etter vedkommendes død.
Annet materiale som dreier seg om skolens drift og
organisasjon, er normalt åpent, men krever i noen
tilfeller gjennomgang av ansvarlig arkivar før
det kan åpnes for publikum.
Forskere (studenter) kan ha særlig nytte av skolearkivene,
fordi de gjenspeiler ikke bare skolenes drift, men også
sosiale og kulturelle forhold, i noen tilfeller helt
tilbake til 1800-tallets begynnelse. Forskere kan søke
om tilgang til sperret materiale, så sant det
er relevant for forskningen.
Vi ber deg om å søke om innsyn i skolearkivene
i god tid (1-2 uker) før du skal bruke materialet
på vår lesesal.
|
