Om Byarkivet

Byarkivets nye magasiner rommer 21.000 hyllemeter. Reolsystemene er elektrisk drevne og elektronisk styrte.

Byarkivet ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3 ble åpnet i september 1999.

Byarkivet var en del av Kultur- og idrettsetaten fra 1. januar 2005 og frem til splittelsen 1. april 2008 i en Idrettsetat og en Kulturetat. Byarkivet er nå underlagt Kulturetaten i Byrådsavdeling for kultur og utdanning.

Byarkivet er Oslo kommunes utøvende fagorgan innen dokument- og arkivbehandling. Vi har faglig myndighet for kommunens samlede arkivvirksomhet og oppbevarer kommunalt arkivmateriale som skal bevares for ettertiden. Byarkivet har ansvaret for at arkivmaterialet blir gjort tilgjengelig for ulike grupper av brukere.

Kommunens plikt til å holde arkiv er fastlagt i Lov om arkiv. Videre inneholder Forskrift om offentlege arkiv detaljerte bestemmelser om kommunens arkivordning og dokumentbehandling, herunder plikt til å opprette en felles ordning for arkivbevaring, depot og formidlingstjenester. Forvaltningsloven, Offentlighetsloven og Personopplysningsloven fastlegger rammer for tilgjengelighet til arkivinformasjon, for personvern og informasjonssikkerhet. Oppgaver og overordnede mål for virksomheten er gitt av bystyret i Vedtekter for Byarkivet (Bystyrets sak 15/92). Kommunens arkivordning og Byarkivets myndighet og oppgaver er videre beskrevet i Arkivinstruks for Oslo kommune (vedtatt av Bystyret 22/6-99).

Byarkivet hadde tidligere rammekonsesjon fra Datatilsynet for mottak og oppbevaring av personregistre som blir opprettet i Oslo kommunes virksomheter. Personopplysningsloven erstattet Lov om personregistre 01.01.2003. Rammekonsesjonens regulering av behandling av personopplysninger må nå utledes av Personopplysningsloven med forskrifter.

Byarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og ulike private bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Til sammen oppbevarer Byarkivet 19 000 hyllemeter med papirarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og ca 600 000 fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til i dag. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1600-tallet. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie.

Rådhusets østre tårn ble utstyrt med for den tiden topp moderne arkivsystemer. Byarkivet holdt til her fram til 1999. Foto: Jorunn Solli 1999

Byarkivet formidler kunnskap om Oslos historie, og stiller kildemateriale til disposisjon for ulike typer brukere. Kildematerialet gir grunnlag for å dokumentere enkeltpersoners rettigheter og interesser, og forhold som er av rettslig, økonomisk og forvaltningsmessig betydning for Oslo kommune. Blant brukerne er kommunens virksomheter, forskere, studenter, skoleelever, slektsgranskere, historielag og media. Du er velkommen til Byarkivets lesesal!

Tobias er Byarkivets informasjonsblad. Her presenteres blant annet våre egne arkiver, byhistorisk stoff og arkivfaglige artikler.

> Les mer om Byarkivet i Tobias