Kanalselskapets forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal. Klikk for å se større. Fra arkiv etter Aker reguleringsvesen (A-11001/D/35).

Når vi idag kjører fra sentrum og i retning Drammen, kjører vi gjerne E18 og under Bygdøylokket. Mange har sikkert lagt merke til at veien går under havoverflaten. Det kanskje ikke like mange vet er at denne veistrekningen kunne vært inngangen til en kanal.

Som navnet tilsier, var Bygdøy en gang en øy. Siden har landheving og gjenmudring gjort Bygdøy landfast. Det er nok lenge siden man kunne seile fra Frognerkilen til Bestumkilen, men så sent som på 1850-tallet var Bygdøy en øy ved høyvann. Da er det kanskje ikke så rart at noen tok opp ideen om å bygge en kanal.

Aktieselskabet Bygdø Kanal
Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør Sam Eyde, senere grunnlegger av Norsk Hydro. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av Hoffselva som kanal.

Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som Norsk elektrisk Aktiebolag (senere Norsk elektrisk & Brown Boveri), Skabo Jernbanevognfabrik og Thunes mekaniske Værksted. Det var jernbanestasjon her, Skøyen stasjon, dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden.

For ytterligere å utvikle området og for å fremme kommunikasjonene i området, foreslo tomteeierne å bygge ut kanalene. Aker kommune var velvillig innstilt, og ga et bidrag til kanalen. Det ble likevel ingenting av byggingen.

Saken fortsatte å versere i tiårene som fulgte. Mange parter var involverte: Reguleringsvesenet i Aker og Kristiania/Oslo, Oslo havnevesen, tomteeierne, NSB. Det var mange kryssende hensyn og interesser. Bilen gjorde sitt inntog, og skapte nye samferdselsutfordringer i Sjølyst-Skøyen-området. Oslo lysverker ville bygge nytt gassverk på Sjølyst. For industrien ble det viktigere å beholde arealene sine intakte enn å bygge kanal. Mange ønsket en sammenhengende promenade rundt Frognerkilen.

Slik så arkitekt Ragnar Nilsen for seg Sjølyst-området i 1935. Fra arkiv etter Aker reguleringsvesen (A-11001/D/35). Klikk for å se større.

Kryssende interesser
I mellomkrigstiden kom et nytt argument inn i debatten. Frognerelva var sterkt forurenset av avløpsvann, og det udelikate vannet la seg innerst i Frognerkilen, hvor det var minimalt med vannsirkulasjon. Det ble lansert en teori om at en kanal til Bestumkilen ville føre til mer strøm, og at det skitne vannet nærmest ville bli spylt til havs. Denne teorien var sterkt omstridt, og mye av debatten om for eller imot kanal kom til å handle om vannstrømmens styrke og retning.

Ulike trasévalg ble drøftet, uten at man kom til en løsning begge kommunene, tomteiere, Norske statsbaner og andre interesser kunne bli enige om. I mellomtiden utviklet Drammensveien seg til en alvorlig flaskehals i biltrafikken vestover. Mye trafikk gikk også til Bygdøy.

En bygdøykanal var med i reguleringsplanene så sent som i 1954. Fra bystyresak 232/1954-1955.

Kanalen måtte vike
Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene etterhvert forsvant. I en endret regulering av Sjølystveien figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, Dronning Blancas vei fra Bygdøylokket til Bygdøy kom i 1959-60.

Spørsmålet om regulering av Sjølystområdet hadde blitt så omfattende og komplisert at det ble umulig å tilgodese alle ønsker. Til slutt var det Bygdøykanalen som ble fortrengt. Men hvem vet: Kanskje dukker planene om en forbindelse mellom Frognerkilen og Bestumkilen opp igjen?

Kilder:
Aker reguleringsvesen A-11001/D/35+36
Protokoll for møter i Aker formannskap 1899
Bystyresaker 96/1954-1955, 232/1954-1955

---

 

Slik kunne det ha blitt. Småbåter innerst i den romslige Frognerkilen. Bygdøyveien krysser kanalen. Forslag fra Aker reguleringsvesen i 1942 (A-11001/D/36). Klikk for å se større.	Men slik ble det. Bygdøylokket under bygging i 1959. Fotograf ukjent. Fra arkiv etter Plan- og bygningsetaten (A-10002/Ua/0001/019). Klikk for å se større.