Fredag den 15. februar 1963, litt etter klokken ni om morgenen, brøt det ut brann i Colosseum kino i Oslo. Det begynte med en stikkflamme i overkant av teppet, og i løpet av noen minutter var store deler av kuppelen antent. På kort tid var kinoen forvandlet til et inferno og den store kuppelen kollapset til slutt.
Ett år og syv måneder tok det å bygge Colosseum opp igjen. Gjenreisingsarbeidet var både vanskelig og dramatisk. Den 12. september 1964 kunne den gamle erverdige kinoen åpne sine dører etter oppbyggingen - med en kuppel like stor som Peterskirkens kuppel i Roma. Ti meter høyere enn den gamle, men langt mindre brannfarlig.
Fra Phillipsbyggets kantine fulgte en fotograf dramaet og gjenoppbyggingen med kameralinsen. Vi presenterer bildene her - førti år etter at "nye" Colosseum åpnet.
Se alle bildene som galleri. Se også et filmklipp fra filmavisen om brannen i 1963, (hentet fra YouTube) under alle bildene, nederst i denne artikkelen.
15. februar 1963, ca. klokka 9:45: Brannen starter da kinomaskinistene skal forberede prøvekjøring av filmen "Mytteriet på Bounty". Brannvesenet blir varslet. I løpet av få minutter er det stor utrykning med vogner fra fem brannstasjoner. Ilden angripes fra alle innganger til kinosalen. Brannmennen kan imidlertid ikke gå inn i salen av frykt for at kuppelen skal falle ned. De sender derfor vannstrålene på lykke og fromme inn i kinoen.
15. februar 1963, ca. 10. 30: Inne i kinoen prøver røykdykkere å redde ut ting av verdi før taket faller ned. "Mytteriet på Bounty" og "Lolita", samt andre filmer til en verdi av flere hundre tusen reddes ut. Ett kvarter senere vrenger den store kuppelen seg i et ildhav og forsvinner ned i kinosalen i et regn av gnister. Røykdykkerne kommer seg ut i siste liten, og brannfolk som forsøker å hakke seg veg inn kuppelen fra utsiden, løper for livet nedover stigetrinnene. Heldigvis kom ingen til skade.
1. juli 1963: Kinostyret og Oslo formannskap handler raskt etter brannen. Det bestemmes å reise en ny kino som tilfredstiller krav til moderne kinodrift. Firmaet Stensrud & Søn får i oppdrag å rydde kinoen etter brannen. Stensrud blir også hovedentreprenør for oppbyggingen. Sverre Fehn blir engasjert som arkitekt. Planen om å gjøre kuppelen enda større, for å la Colosseum bli en "likeverdig partner" til de store bygningene rundt - blant annet Phillipsbygget - lanseres av Fehn. Kinoen skal tekkes med bronse og bli like stor som kuppelen på Peterskirken og Pantheon i Roma.
5. september 1963: Den nye kuppelen er i ferd med å reise seg. Samtidig er Sverre Fehn i kontakt med akustikkeksperter fra Philips i Nederland. Fehn frykter at den store konkave kuppelen ville gi et støyende ekko. I tillegg til tekking av taket med glassull og perforert aluminiumsduk, anbefaler ekspertene at det blir montert hengende høyttalere fra taket med tidsforsinkelse for å motvirke ekkoet. Samme lydsystem er tatt i bruk ved La Scala-operaen i Milano.
9. november 1963: Støpingen av den nye kuppelen er kommet langt, men kulda kan raskt skape problemer for arbeidet. Det arbeides derfor på spreng for å bli ferdig før snøen legger seg. Men også resten av arbeidet preges av hastverk. I byggemøte opplyser byggelederen av tidspresset er så stort at det ikke er mulig å innhente konkurrerende anbud - verken for de bygningsmessige arbeider eller de tekniske installasjoner.
15. november 1963: Støpingen av kuppelen er unnagjort og et hvitt lag med snø dekker kuppelen samt Frognerparken i bakgrunnen. Kinodirektør Arnljot Engh er utålmodig med å komme i gang med neste fase av arbeidet. I et brev til byggekomiteen for Colosseum, presiserer han viktigheten av å sikre kontinuitet i arbeidet. Han anbefaler derfor på det sterkeste at Stensrud & Søn også får andre entreprise.
21. november 1963: For annen gang brenner det i Colosseum kino. Brannen oppstår i forbindelse med isolasjonsarbeidet utvendig på kuppelen. Isolasjonsplatene limes til betongen med en asfaltoppløsning. Denne oppløsningen er brannfarlig inntil løsningsmiddelet er fordampet. Da et nærliggende felt av betongen tørkes ved hjelp av flammekaster, tar asfaltoppløsningen fyr. Branntilløpet blir raskt slukket. 170 kvadratmeter av isolasjonsplatene er skadet, men betongen er hel. Byggeleder lover at den tapte tiden som brannen skaper skal tas igjen.
8. januar 1964: Litt før klokka 11 befinner det seg 15-20 bygningsarbeidere inne i kinosalen. Plutselig begynner det store stilaset som er plassert fra gulv til tak å rase. Tre arbeidere som står øverst på stillaset faller 32 meter ned. Fem andre får stillaset over seg. Resten klarer på en mirakuløs måte å redde seg unna. Brannvesen og sykepersonell gjør en stor innsats for å redde de forulykkede. Til alt hell overlever alle. Tre ulykker på ett år! Avisene får næring til å omtale Colosseum som "Ulykkeskinoen".
15. februar 1964: Ettårsdagen for brannen i Colosseum forbigås i stillhet. Snøen ligger og februarkulda biter. Det meste av arbeidet foregår innendørs. Dører og vinduer skiftes, tak og vegger males, og "Freia-kiosken" i foajen settes i stand. Inne i selve kinosalen er stillaset igjen på plass, og det arbeids på spreng for å gjøre kuppelens hvelving ferdig.
17. juli 1964: Planene om å tekke kuppelen med kobber er forlatt fordi det vil bli for dyrt. Istedet tekkes kuppelen med isopor (4 cm tykk). Over legges en værbestandig masse av gummiasfalt. Siste hånd på verket gjøres av malere som stryker på hvit spesialmaling. Byggelederen meddeler i byggemøte at arbeidet vil foregå uavbrutt i ferien, og at kinoen vil være ferdig som planlagt 1. september.
11. august 1964: Stillaset er fjernet, og kuppelen lyser hvitt i sommersola. Kristiske røster hevder at Colosseum ser ut som et hardkokt egg. På toppen av kuppelen er også det lille koppertårnet ferdigstilt. Tårnet skal fungere som fyrtårn og lyse opp kuppelen. I tillegg sitter deler av kinoens ventilasjonsanlegg her. Det går også en dør gjennom tårnet hvis utvendige reprasjoner må gjøres på kuppelen.
Den 12. september 1964: Åpning. Pressen møter tallrikt opp og Nationens medarbeider beskriver åpningen slik: "Med blomsteroverrekkelser i dikt og toner, med taler både før og etter forestillingen og med et stort oppbud av gjester fra inn- og utland ... ble Colosseums gjenåpning tilbørlig markert lørdag kveld. De nærmere 1 200 gjestene som hadde fått kapret billetter til gigantfilmen "Lawrence og Arabia" i Technocolor og Super-Panovision, ble møtt i hallen av program- og sjokoladeselgende sheiker og tilslørte piker, og ble de ikke feststemt av det, måtte de bli det ved synet av salen, som virkelig er blitt praktfull å skue med den hvite svimlende hvelvingen, det gylne sceneteppet og de bekvemme benkeradene i rødt."
Colosseum kino brenner i 1963 - klipp fra filmavisen; hentet fra YouTube
