Last ned "Påsketurisme", som vist på OsloTV 3.4.2006 (11Mb)

De første påsketuristene dro til fjells rundt 1900. Bedre kommunikasjoner, ikke minst takket være jernbanen, gjorde fjellet tilgjengelig. Da Bergensbanen åpnet i 1909 kunne man sette seg på toget i Oslo og gå av på Finse, 1222 moh (Foto t.v.: Bjørn Ove Botn). 

Av Bård Alsvik

Ferie – ukjent for de fleste
De færreste hadde likevel anledning til å dra til fjells. Fritid var et ukjent begrep for de aller fleste – og ferie ble først obligatorisk i 1936 da alle arbeidstakere fikk lovfestet rett til ni dagers betalt ferie. Før den tid hadde arbeiderne mer enn nok med å få endene til å møtes. De første påsketuristene kom derfor fra borgerskapet, der skiløping var blitt en motesak. Særlig var skisporten populær blant de mer velstående i og rundt hovedstaden, og blant dem fant man friluftslivets pionerer. Heriblant hadde Fridtjof Nansen vist vei, da han gikk over Hardangervidda i 1884, en tur som senere skulle prege hvor traseen for Bergensbanen skulle gå.

I løpet av mellomkrigstiden skjedde det en sterk økning i påskeutfarten. I fjellet ble det bygget hytter, og flere enn de velstående gjorde påskefjellet til sitt. I 1930 måtte det settes opp 28 ekstratog fra Østbanestasjonen for å frakte folk opp i fjellheimen. Noen år senere, i 1939, ble 28 000 ski ekspedert ut fra samme stasjon.

Fattiges Finse
De som ikke hadde råd til å farte ut av byen, brukte nærområdet som sitt "påskefjell". På Røverkollen i Lillomarka, gjenskapte fattige arbeidere fra Oslo og Østre Aker, fjellviddene i fantasien. "De fattiges Finse" ble Røverkollen kalt, og på fine soldager tok sola godt tak i en sliten arbeidsmann, før man rente ned igjen på ski til Grorud jernbanestasjon og toget hjem.

Velstandsøkningen etter krigen ga påskeutfarten nye dimensjoner. Mange fikk bedre råd, og ferie og fritid ble et gode de aller fleste fikk et forhold til. Fra 1964 kunne den vanlige arbeidsmann nyte fire ukers ferie, og i 1968 ble lørdagsfri innført. I fjellet, som ved sjøen, eksploderte hytteutbyggingen, og ganske raskt fantes det ikke noe land i verden som hadde så mange hytter per innbygger som Norge.

Påskekrim og sydentur
Men fjellet fikk konkurranse av andre reisemål og andre påskesysler. "Hjemmepåske" ble et begrep. Mens byen lot seg tømme og fjellhyttene fylles opp, satt fornøyde "hjemmesittere" og løste påskenøtter og så britisk påskekrim. Lord Peter Wimsey var den første britiske detektiven som rullet over skjermen og ga hjemmepåsken en egen dimensjon i 1976. På dagtid kunne turen legges til båten, der lukt fra puss og tjære blandet seg med vårlufta, og drømmen om sjøsetting stadig kom nærmere en virkelighet.

Men fjellet hadde fått ytterligere en konkurrent. I 1959 arrangerte Erik Myhre reisebyrå Norges første chartertur. 35 forventningsfulle passasjerer møtte opp ved Kirkeristen og ble fraktet til Fornebu der et fly, som tidligere hadde tilhørt dronning Elisabeth, sto klar for avgang til Mallorca (Foto t.h. tilhører Norrønafly, Rakkestad). Syv og en halv time tok turen med mellomlanding i Sveits.

Fem hundre solhungrige nordmenn fant veien til Mallorca med Myhres Reisebyrå, som senere skulle bli Saga solreiser. Reisemålene ble utvidet, og påsken ble også en del av sesongen. Samme selskap kunne i 1968 lansere charterreise med jetfly under parolen ”Nå med jet – raskets, best og billigst”. "Syden" var bare noen få timer unna. Like lenge som det tok å kjøre i kø til Hallingdal, eller ta fullstappet tog til Finse. I tillegg var det garantert sol!

 

 

 

---