Hopp til navigasjon Hopp til innhold
 
A+
RSS
Information in English
Du er her:  Oslo kommune > Byarkivet

Oslos tre OL-søknader

Nylig besluttet Bystyret at Oslo skal prøve å bli kandidat til vinter-OL og Paralympics i 2018. Det er tredje gang Oslo søker om å få OL.1 Vi har sett på de to foregående søknadene, og en interpellasjon fra 1970.

 

OL-buen foran Nationalteatret i 1952. Fra AS Holmenkollbanens arkiv. Fotograf: Anders Clarin.
1947 - En dristig beslutning
Da Oslo kommune søkte om vinterlekene i 1952, sto byen overfor store utfordringer. Krigen som tok slutt to år tidligere, hadde skapt et betydelig etterslep i utbygging og vedlikehold. Den forestående kommunesammenslåingen med Aker ville komme til å omforme byen, og bolignøden var betydelig. Likevel ville byen ta på seg ansvaret for verdens største vinteridrettsstevne, og det var faktisk på tale om å søke om å få OL i 1948. De nødvendige investeringene ble gjort med tanke på etterbruk, og kunne derfor forsvares som et kommunalt utbyggingsprogram. Sogn studentby og Hotell Viking (nå Clarion Hotel Royal Christiania) er to velkjente og godt synlige investeringer fra den gang.

Se vår utstilling i forbindelse med 50-årsjubileet for OL i 1952 her.

Se Kjell Aukrusts tegninger fra 1952 her.

Se søknaden fra 1947 her.

1961 - Repetisjonsøvelse
På oppfordring fra Norges olympiske komité, besluttet formannskapet å søke om vinter-OL i 1968. Beslutningen ble fattet 13. april, og forelagt Den internasjonale olympiske komité allerede i juni samme år. Søknaden støttet seg i hovedsak til anleggene og erfaringene fra 1952. De økonomiske og tekniske spørsmålene som en tildeling måtte reise, skjøv formannskapet foran seg til etter en eventuell tildeling var gitt. Vinterlekene gikk som bekjent til Grenoble.

Se søknaden fra 1961 her.

1970 - Gjenreisning av den olympiske ånd
I 1970 hadde Jan P. Syse en interpellasjon i Bystyret med følgende ordlyd: "Oslo by arrangerte i 1952 de VI. Olympiske Vinterleker. I 1961 søkte man med negativt resultat om å få henlagt de Olympiske Vinterleker i 1968 til Oslo. Vil det ikke nå være riktig av så vel idrettslige og turistmessige og utbyggingsmessige grunner å starte forberedelsene med sikte på å få lagt vinterlekene i 1976, eventuelt i 1980 til Oslo?".

Syse hadde altså flere argumenter for å søke om lekene. Han mente at kunnskapen om Norge i utlandet var svært liten, og at et OL ville ha en pr-verdi. Videre mente han at byen, akkurat som forut for 1952, kunne bruke anledningen til å presse frem gjennomføringen av nødvendige utbygginger. Idretten ville også tjene på et Oslo-OL. Byen og landet ville ha "muligheten til å slå en pel gjennom den sterke kommersialisering som har preget de senere leker, kanskje få lekene inn i et annet spor som er mer i overensstemmelse med den olympiske ånd". Ingen snaue ambisjoner, med andre ord, men forslaget høstet ikke mye støtte i Bystyret. Arne Haukvik var entusiastisk, men ellers var stemningen lunken og sparevillig.

Logo fra forsiden til OL-søknaden fra 1961.

Forslaget endte sine dager i finanskomiteen i 1973, etter flere års utsettelser. Der ble det konkludert med at de nødvendige investeringene ikke ville komme masseidretten og mosjonsidretten til gode, og at utgiftene derfor ikke ville kunne forsvares. Det ble med andre ord ikke sendt noen søknad om å få OL i 1980 i Oslo. De lekene gikk av stabelen i Lake Placid.

Kilder:
A-20130 Organisasjonskomiteen for de VI. olympiske vinterleker
Bystyrets forhandlinger, 135/1961
Bystyrets forhandlinger, 85/1970
Finansutvalget, uttog og protokollutskrifter, 509/73
OL-beretningen fra 1952

 


 


 

1Oslo var også kandidat til å arrangere OL i 1932 og i 1944. Oslo kommune hadde den gang ikke noe med søknadene å gjøre, og tildelingsprosessen var noe annerledes enn senere. Opplysninger om dette er gitt av Remi Padoin.