Hopp til navigasjon Hopp til innhold
 
A+
RSS
Information in English

Kommunale folketellinger

Byarkivet har nærmere åtte hundre hyllemeter med kommunale folketellinger fra Kristiania og Aker, hovedsaklig fra perioden 1899 til 1954. Men også enkelte eldre tellinger finnes, fra Aker fra 1832 til 1843 og fra Kristiania fra 1883. Materiale eldre enn 60 år er tilgjengelig for alminnelig bruk.

Tellingsår og -datoer i Kristiania/Oslo
Den første kommunale folke- og boligtellingen i Kristiania fant sted i 1863, og fra 1867 av ble det holdt nærmest årvisse tellinger fram til 1954. Før 1899 synes det imidlertid å ha vært en alminnelig praksis at eldre tellingslister ble kassert når ny telling var avholdt og man hadde fått jamført dataene. Med unntak av 1883 - som er for det meste er bevart - er de andre tellingene før 1899 gått tapt.

Hvorfor store deler av 1883-tellingen allikevel er bevart, vet vi ikke. Så vidt vi kan konstatere mangler følgende områder: Mesteparten av Jakobs menighet, en del av det nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen.

I Kristiania/Oslo ble det holdt folketelling nærmest årvisst. Men de årene det var statlig telling, ble det normalt ikke holdt kommunal telling.

Tellingsdato var 31. desember fram til og med 1905, mens den fra 1907 til 1920 var 1. februar. I 1911 ble det ikke holdt telling på grunn av den statlige tellingen 1. desember 1910. Ny statlig telling ble holdt 1. desember 1920, og fra 1921 av gikk også kommunen over til å bruke 1. desember som tellingsdato. På grunn av statlig telling 7. oktober 1939 ble det ikke holdt kommunal telling det året.

Ny kommunal telling skjedde 15. september 1940, og deretter ble det holdt telling 1. desember i 1941, 1942 og 1943. På grunn av papirmangelen kom neste telling først 10. april 1946. Ny telling kom 3. november 1947, og fra 1948 av ble 1. oktober fast tellingsdato.

Ordningssystem i Kristiania-/Oslo-tellingene
De kommunale tellingene i Kristiania er alltid ordnet ved at man tok opp en liste for hver eiendom. Fra 1827 av har byens matrikkel (eiendomsregister) vært ordnet ved at alle eiendommer har vært henført til ei gate og fått et nummer. Laveste nummer er i den ene enden av gata - normalt den som ligger nærmest sentrum - og slik at like numre er fortløpende på den ene siden av gata og ulike på den andre. Det er i de eldre delene av byen ikke noe fast system for hvilken side som har like vs. ulike numre.

Dette systemet erstattet de gamle matrikkelnumrene ”inden” og ”uden byen” som vi blant annet finner i den statlige 1801-tellingen og i ligningsprotokollene fram til 1843.

I tellingene ligger gatene alfabetisk og den enkelte eiendom etter stigende nummer.

Før 1905 - dvs. 1883, 1899, 1901, 1902, 1903, 1904 - består telligene bare av disse hovedlistene, og kortfattede personopplysninger er ført på baksiden av skjemaene. I de senere tellingene inneholder hovedlistene tallopplysninger om antall leiligheter og rom samt samlet antall beboere i hver leilighet. I tillegg kommer personlistene - ett skjema for hver leilighet.

Innhold i Kristiania-/Oslo-tellingene

1883-tellingen har følgende rubrikker: Etasje i huset, personenes navn, borgerlig stilling - som kan være alt fra ”pensioneret artillerieleutenant” til ”søn” og fødselsår. Listene er her, som alltid siden, fylt ut av beboerne selv, som regel av én person fra hver husstand.

Tellingene i 1899 og 1901 spør etter etasje i huset, navn, fødselsår, ”Fødested (Der opgives det Præstegjæld eller den By eller, forsaavidt Vedkommende er født udenfor Norge, det Land, hvor han (hun) er født)”, ”Næringsvei og borgerlig stilling” og ekteskapelig status.

Boligtellingsdelen går på hvor mange etasjer huset har, om det er kvistleiligheter og hvor mange ”beboede familiebekvemmeligheder” det er. Størrelsen på leilighetene oppgis her, men dette er ikke knyttet til personlisten, slik at det ikke er mulig å finne ut hvor mange rom den enkelte familien hadde.

Tellingene fra 1902 og 1903 spør som før om etasje, navn, fødselsår, stilling og ekteskapelig status. De spør derimot ikke om fødested, men om man er eller har vært arbeidsløs det siste året. Tellingen fra 1904 følger oppsettet fra 1899 og 1901, men i tillegg spørres det etter når man er innflyttet til byen.

Med 1905-tellingen kommer personlistene - en for hver husstand. De har en del flere rubrikker. Nå spør man ikke bare om fødselsår, men også om dato, man spør om man er fast bosatt på adressen, og i fall ikke; hvor man har ”sedvanligt bosted”. Videre spør man etter statsborgerskap og bopel ved forrige telling. Bakgrunnen for det siste er at man nå opprettet Kristiania kommunale folkeregister, og listene skulle brukes systematisk for å oppdatere personkortene der. Ved senere tellinger sjekket man også alltid mot forrige telling, og vi ser på listene at de fleste personene derfor er huket av med blå blyant etter som denne ”revisjonen” ble gjort.

Fra og med 1907 skjer det minimale forskjeller på tellingsskjemaet. Det folkeregistret vil ha oppgave om er: fullt navn, fødselsår og -dato, fødested, ”erhverv og livsstilling”, ekteskapelig status, hvor man bodde ved forrige telling, og - hvis man hadde flyttet siden den gang - når man flyttet sist og hvorfra.

I forhold til de opplysningene man kan få i den statlige tellingen i 1900, er det lite nytt her. Bortsett fra en liten detalj: Fødestedet skal oppgis med byens eller herredets navn. Det er ikke noe forbehold om at man bare skal skrive landet, om man kommer utenlands fra.

Gipsmaker Giuseppe Pietro Antonio Alberti skrev derfor ikke ”Italia” som sitt fødested, men ”Varallo”. For slektsgranskere kan derfor disse tellingene i en del tilfeller gi svært viktige opplysninger. Men dessverre: Svært mange utlendinger skrev bare ”Værmland” eller ”Sverige” her.

Aker-tellinger på 1800-tallet

Fra Aker er det bevart en del enkle manntallslister fra 1832 til 1836 og fra 1840 og 1842. Disse er nærmest komplett bevart for hele Aker hovedsokn. Det er ett lite hefte for hver rode - ofte kalt ”fjerding” - hvert år. Tellingene ble tatt opp av rodemestre og skolelærere, og bakgrunnen var behovet for en beboeroversikt til utlikning av fattig- og skoleskatt, men de tjente vel også som en nyttig befolkningsoversikt til administrasjonen av skolen og fattigvesenet i rikets største landsokn.

I de fleste tilfellene inneholder disse bostedets navn og innbyggernes navn og alder, i noen roder også yrke. Det forekommer korte opplysninger om boligens tilstand eller familiens økonomiske kår, f.eks. ”Arbeidsmand og yderst fattig”.

I en del tilfeller nevnes bare voksne personer med navn. Barn angis ikke eller bare med antall. Stort sett er opplysningene dårligst når det gjelder den delen av kommunen vi i dag kaller Nordstrand, men også for Ullern er det betydelige utelatelser i tellingene. For noen roder finnes egne lister for tjenere.

Fra 1843 finnes tellingslister bevart for Sørkedalen, Nedre Gjelleråsfjerdingen, Nordre Vestbygden og Ekebergfjerdingen.

Det er også bevart en telling fra 1860 for Sørkedalen. Her står det oppgitt hvor alle innbyggerne er hjemstavnsberettiget og om de har hatt bidrag av fattigvesenet. Personene står stort sett med fullt navn og alder samt i mange tilfeller også fødselsdato.

De fleste manntallslistene er skannet og publisert. Gå til > Akermanntallene.

Aker-tellinger på 1900-tallet
Moderne tellinger etter mønster fra Kristiania ble tatt opp første gang i Aker i 1917. Nye tellinger ble avholdt i 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. Tellingsdato var 1. desember. De to eldste tellingene er ordnet rodevis, mens de senere er ordnet på prestegjeld, og innenfor disse ligger veiene alfabetisk. Hus som ligger i regulert strøk og har fått nummer, ligger etter stigende nummer. Hus utenfor regulert strøk ligger alfabetisk etter eiendommens navn. Hvis deler av en vei er regulert, og andre deler ikke, vil hus med nummer ligge først. En del uregelmessigheter forekommer. Blant annet forekommer Ullevål hageby samlet sist i Vestre Aker i noen av tellingene.

Mikrofilming
På grunn av omfattende bruk, har Byarkivet mikrofilmet de eldste Kristiania-tellingene. Disse er kun tilgjengelige på film. Aker-tellingene og nyere Kristiania/Oslo-tellinger kan bestilles i original på lesesalen. På grunn av materialets store omfang foreligger det ingen planer om å gjøre det tilgjengelig på elektroniske media.

Klausulering
Av hensyn til det alminnelige personvernet er alle kommunale folketellinger klauslert - dvs. sperret for innsyn uten etter særskilt søknad - i seksti år. Statlige tellinger rammes derimot av bestemmelsene i Statistikkloven av 1907 om ett hundre års klausul.